Lyrikktrekk for modernistisk lyrikk

Litt generelt om modernistisk lyrikk

• Sterke, subjektive oppleveleser i et fargesterkt bildespråk.
• Modernistisk lyrikk var i mange tilfeller eksklusiv og vanskelig forståelig. Dikterne skulle ikke bare vise frem kaos. De skulle finne en sammenheng i det som tilsynelatende var meningsløst.
• Hverdagsspråket var i f¢lge modernistene tilsl¢rende og falskt. Modernistene mente at en kaotisk hverdag krevde et nytt språk, nye ord og andre bilder. Ved å bruke språket på en ny måte, kunne en kanskje forstå mer. I praksis f¢rte dette til avstand mellom poet og folket

• Kjennetegn:
• grammatikken endevendes
• brudd med vanlig setningsbygning
• store bokstaver forkastes
• rim og rytme blir forlatt
• billedrikk
• sammensatte og flimrende språklige bilder (Hofmo,Brekke)
• tekstene skal fremstille bilder av en kaotisk verden
• allusjoner brukes i stor grad (Hofmo brukte Bibelen, Brekke brukte T.S. Elliot som utviklet allusjonsteknikken)
• vanskelig språk
• språket blir oppl¢st og fjerner seg fra normalspråket (Brekke)

De som skrev modernistisk form:

Rolf Jacobsen

• Han ga ut 2 diktsamlinger som er viktig for norsk modernismens historie. ( Jord og jern, Vrimmel)
• Hans dikt kan ved første øyekast uttrykke begeistring over den nye teknologien samme som futuristene gjorde. Dette er ikke helt riktig for man finner også ambivalens i hans dikt.
• I Jacobsens diktning var også natur diktning hyppig.
• I mange av Rolfs diktsamlinger fra 1900 tallet er skepsisen mot moderne sivilisasjon og de teknologiske framskrittene et gjennomgående tema, og speosisen blir sterkere med årene.

Paal Brekke

• En av de fremste modernistiske forfatterne.
• Brekke mente at innenfor det tradisjonelle formspråket var det ikke mulig å skildre sannferdig en verden der de store fortellingene hadde brutt sammen. Modernistiske dikt var ikke spesielt populære på denne tiden.

Gunvor Hofmoe

• Debuterte i Norge etter krigen
• Hennes dikt forteller om sterke, subjektive opplevelser i et fargesterkt bildespråk, som vi kan kalle ekspresjonistisk.
• I hennes første samlinger benytter hun seg ofte av virkemidler som enderim, fast rytme. Dette vises f eks i viser, men de forsvinner etter hvert i de kommende samlingene.
  

Tarjei Vesaas

• Lyriker, forfatter og dramatiker
• Som lyriker er han nok nesten utelukkende modernist, men i skuespill, romaner og noveller benytter han seg både a tradisjonell og modernistisk form.
• Debuterte i mellomkrigstida
• På 1900 – tallet ble han regnet som modernistisk overhode
• Ultimatum er et ekspresjonistisk antikrigsstykke med sterke virkemidler, spesielt lydeffekter.
• Skriver om: modernistisk livsfølelse av fremmedhet, livsangst og framtidspessimisme.
  

De som ikke skrev modernistisk form:

Nordahl Grieg:

• Kjent for sin innsats under andre verdenskrig
• Han skrev: romaner, drama, lyrikk, essay og artikler.
• Nordahl var imot modernistisk form. Han skrev tradisjonelt.
• Han er mest kjent som lyriker og dramatiker.
  

Arnulf Øverland:

• Øverland representerte det tradisjonelle formspråket.
• Han mente at modernistisk diktning var meningsløst.
• Arnulf mente at alt kunne uttrykkes med dette språket, og at de som benyttet seg av det modernistiske former, egentlig gjorde det av mangel på talent.
  

Absurdismen

• Absurdismen oppsto under 2 verdenskrig.
• De fleste absurdister blant forfatterene var primært dramatikere.
• Fremmedfølelse og opplevelse av tilværelsens meningsløshet er et grunntema for modernismens forfattere.
• Absurdismen mente at menneskelivet var meningsløst.
• Retning innenfor kunst, litteratur og filosofi.

Surrealismen

• Surrealismen brøt igjennom i midten av 1920.
• I surrealismen ønsker man å avdekke en virkelighet som ligger over den ytre virkelighet og det går ut på å utforske drømmer og det ubevisste.
• Europeisk surrealismen i mellomkrigstida omfatter flere kunstarter enn litteraturen.
• Til Norge kom innflytelsen fra surrealismen lenge etter blomstringstida i Europa var over.

Dadaismen

• Dadaismen oppstod under første verdenskrig i krigsnøytrale land som USA og Sveits.
• Dadaismen står for å vise falskheten i den etablerte, tradisjonelle kunsten og i de borgerlige verdinormene, som har ført menneskene ut i krigsgalskapen.
• Antikunst-bevegelse som gjør narr av det ekslusive synet på knustverk og kunstrene.
• Dadaismen mener at alt er kunst vist det defineres som det. De mener at f eks et sykkelhjul kan fremstilles som kunst, vist det blir tatt ut av sin sammenheng.
• Fransk mannen Marcel Duchamp er en mann som er innen for flere av de modernistiske retningene. Han er som provoserer med å stille ut nettopp slike ting jeg nevnte over. Dette gjøres for å vise at kunsten ikke må være konkret og direkte.
• Dadaistiske bevegelsen var kortvarig, men den dukker opp i mange av tankene opp igjen i senere århundre.

Fururismen

• Fururismen oppstod litt senere enn funksjonalismen og ekspresjonismen.
• Denne ismen dyrker alt nytt og dette førte til at hele den moderne virkeligheten skal nå være et emne for kunsten. som feks ( racerbilens skjønnhet).
• I fururismen er alt det gamle ubrukelig og man kan ikke ta hensyn til tradisjon. Alt det gamle måtte ødelegges for det er kun det nye som gjelder.
• I Norge på denne tiden var det ikke mange norske forfattere eller kunstenere som valgte de motivene eller enmene fra det nye, teknologiske samfunnet.

Funksjonalismen

• Funksjonalismen er en modernistisk retning som først og fremst har det modernistiske kravet "make it new".
• Funksjonalismen satser på en enkel konstruksjon i den nye tidas materialer: stål, betong, aluminium og glass. Brukerene bestemmer utseendet og alt som ikke er nødvendig , som feks pynt og dekor blir avvist.
• Et modernisk trekk fra funksjonalismen er at den finner inspirasjon i kubismens fokusering på geometriske former.
• Den funksjonalistiske byggestilen er enda populær. Dette kan være fordi de ikke bare er enkle, men også vakre og praktiske.

Ekspresjonismen

• Denne ismen er den første store modernistiske retningen tidlig på 1900 tallet.
• I denne ismen fremstiller kunstnerne verden slik de opplever den inni seg, de projiserer sine følelser på natur og omformer den slik at den blir et speilbilde av deres eget sinn.
• Edvard Munch bruker denne typen på bilder, som f eks når han sildrer himmelen som "blodi rø". Det vil si at himmelen er blodig. Det sier mer om stemningen hos den som observerer enn om naturen.
• Ekspresjonismen ønsker å formidle sine sterke, indre opplevelser av angst og undergang i et spontant og oftest primitivt språk.
• Ekspresjonismen var den ismen som først slo igjennom i diktningen og knusten i Tyskland.
• Personer får som regel ikke navn, men blir heller kalt "barnet" eller "kvinnen".
• Dekrasjoner er oftesymbolsk og det blir ofte brukt med sterke lys -og skyggeeffekter.

Sigbjørn Obstfelder (1866 - 1900)

• Født i Stavanger i 1866.



• nr 7 av alt 16 barn



• forfatter, komponist og teknikerutdannelse



• i 1892 gikk han fult og helt inn for å leve av hans skriving.



• han hadde studert teknikerutdannelse og jobbet som teknisk tegner i usa et år.



• da han flyttet tilbake til Norge kom han i et miljø som motiverte han til å skrive og som ga han selvtillit og troen på seg selv



• 1893 ga ha ut sin første dikt samling, med et av sine aller mest kjente dikt "jeg ser ".



• Sigbjørn skrev alt fra romaner, dikt, novelletter til artikler.



• Obstfelder hadde hele sitt forfatterskap på 1890-tallet, og han kan ses på som en typisk forfatter for tiåret som avsluttet 1800-tallet, med en stil som skulle strekke seg godt inn også i vårt århundre.



• Obstfelder var en særpreget forfatter, og fikk derfor en plass i litteraturhistorien til tross for sitt korte liv og beskjedne produksjon. Han representerte en ny retning i litteraturen som kom i overgangen mellom 1800-tallet og vårt eget århundre, nyromantikken.